Fra Nepal til Norge

Fulmaya og Bal kommer til denne begivenheten fra Nepal. Hun er født inn i kastesystemets laveste rang, ”the untouchables”. og er nå omkring 40 år. Hun er kjent som "ekstasesjaman" og healer. Hun og hennes oversetter Bal var i Norge for vel to år siden. Bal er selv sjaman. Han er født i Buthan, men bor i Kathmandu i Nepal. De to er "stjernene" på årets sjaman gathering.

Fulmaya hadde tidlig kontakt med en åndelig verden og hjelpere, forteller hun, og veien hun måtte gå for å bli anerkjent som sjaman inneholder både utrolige hendelser og motstand.

Rundt fullmånen i november på den tiden da hun 7 år gammel, lekte hun i hagen utenfor huset der hun bodde. Da kom en gammel kvinne, en bestemor med seks vakre småbarn bort til henne. De var alle vakkert kledde og barna hadde trommer. De gav seg til å leke sammen. Så ba følget henne om å følge med dem. Hun gjorde så. Ingen så at hun forsvant. Ingen visste hvor hun var.

Da hun gikk med dem, var det som om de fløy gjennom lufta helt frem til en forunderlig syvarmet elv. De som hadde kommet til henne var åndene fra de syv elvene, sier hun.

Vel fremme ved elvebredden ble hun vasket og renset. Det var et alter der, med tre etasjer En vakker drakt lå på alteret. Hun fikk beskjed om å ta den på.

Etter hvert forsvant de seks barna inn i alteret, men hun fikk ikke lov til å følge med dit inn.

Den åndelige bestemoren ba de seks barna om å lære henne å danse. Så danset de sammen i flere timer. Bestemor skapte så et epletre og en ku, hun fikk frukt og melk å drikke. Mens hun var hos dem lærte hun om dansen, drakten og om hvordan sjamanene bruker malaen, dvs. Rosenkransen og mantraene.

Etter et år fikk også hun seg en tromme.

I tre år var hun i lære ved denne elven.

Så ble hun brakt tilbake til landsbyen.

Da hun kom tilbake var hun 10 år og for dem hjemme var hun da som en ukjent. For alle trodde hun hadde dødd og var forsvunnet i jungelen.

Men den eldste søsteren hennes gjenkjente henne.

Da hun kom tilbake kunne hun ikke lenger snakke det vanlige språket. Hun husket ikke noe fra det vanlige livet. Hun ble betraktet som farlig. En stund måtte hun bo for seg elv, utenfor landsbyen.

Men den lokale sjamanen forsto hva som hadde skjedd. Han stelte i stand et ritual for henne. Hun ble puttet i en krukke og var der i syv døgn. Så ble krukken knust. Hun ble født tilbake til livet igjen. Hun fikk nytt navn den åttende dagen. Den niende dagen fikk hun tilbake hukommelsen. Tre jordiske år var altså gått. Hun var nå 10 år gammel.

Fra den dagen var det slutt på hennes interesse for barneleker, kan hun fortelle. Intressen for ritualer og trommeseanser hadde våknet. Hun var altså en en jentunge fra lavkasten, og kastesystemet stilte seg mot henne nå da hun ville bli sjaman. Hun måtte kjempe for anerkjennelsen. Hun gikk til omkring 100-150 forskjellige sjamaner for å bli lærling, men ingen ville ha henne, en kasterløs kvinne. De aviste henne, noen fiket til henne , de sente henne vekk. Det var nemlig slik, også for henne at hun måtte få alter, lamper, drakt og tromme fra en eksisterende sjaman for selv å kunne praktisere.

En onkel av henne, selv sjaman, tålte ikke lenger å se på dette. Han inviterte henne til et alter og en seremoni. Der var det samlet 16 forskjellige sjamaner, fra forskjellige regioner. De snakket alle forskjellige lokale stammespråk. Da viste det seg at hun forsto og snakket alle språkene. Det gjorde at disse sjamanene forsto at hun hadde autentiske gaver. Seansen endte med at hun ble akseptert av disse 16. Seinere ble hun også testet av landsbyen og akseptert som sjaman.

Nå er hun anerkjent som enestående sjaman i deler av Nepal og også i Nord-India. Hun har reist i Europa før, også en gang tidligere i Norge.

Bal er med som hennes oversetter. Bal er selv sjaman, kommer egentlig fra Buthan, er bosdatt i Kathmandu.

Hun fortalte at i dag er det kristne fundamentalister som er trusselen mot sjamanismen i den regionen der hun bor.

Omtalen av Fulmaya er basert på et intervju gjort i Nagarkot i Nepal.